Ja, Kirsten jeg har også vært på Tonsåsen en stund tilbake. Men det
begynner å bli noen år siden det også (tror det var mai/juni 1996).

Det var inntak engang midt i uken. Samme dag var det helsesjekk,
lytting på hjerte og lunge, blodtrykk m.m. Det var en viss overgang å
venne seg til maten, selv om den ikke var så ekstrem som Kirsten
beskrev. Men det tok meg noen dager før maten smakte, men så var den
ikke så gærn. Det var "normal" vegetarmat, men ikke melkeprodukter,
glutenfritt tror også, men ellers bra. Faktisk så skal kokken på
Tonsåsen ha skryt. Det var god mat vi fikk servert. Vel vært å prøve
uansett etter at en ernæringsfysiolog ved Rikshospitalet (hun OBF
hadde på et medlemsmøte for ikke lenge siden) akurat hadde
gjennomført en studie sammen med Tonsåsen som var blitt publisert i
Lancet, et meget anerkjent medisinsk tidsskift. Etter at jeg a var
blitt klar over at mat kunne ha en betydning, så hadde jeg i månedene
før merket at jeg reagerte på svinekjøtt. Mine allerede morsomme
knær, hovnet opp ganske kraftig etter en bedre ribbemiddag. Det
gjorde at jeg dro til Tonsåsen for virkelig å prøve dette og ikke som
mange som var der som løp til den lokale kafeterian for å få i seg
normal mat.

Men når jeg først hadde begynt å like maten der opp startet fasteuken
(mandag), hvor vi kun fikk diverse supper og grønnsak"coktails". Ikke
alle var like smakfulle skal jeg love dere. Det var viktig å fylle
opp termoser om kvelden, for det var viktig å drikke jevnlig også om
kvelden. Jeg brant meg på det en av de første kveldene og var nokså
vissen morgen etter. Ellers stemmer det der med tarmskylling, uten at
jeg skal gå nærmere inn på det. Etter en uke på faste var det
overgangskosthold et par dager, før en fikk spise normal vegetarmat
igjen.

Jeg var der i 4 uker, og det var nok for meg selv om stedets lege
mente at jeg burde være der lenger. Ikke det at jeg ikke likte
kosten, for den hadde jeg vent meg til. Jeg fortsatte i 4 uker til
hjemme for å se om det hadde noen effekt for meg, før jeg gikk vekk
fra vegetarkosthold. Men 4 uker sammen med andre som er opptatt av
ulike sider ved sin helse kan ha sine sider. Mange hyggelige
mennesker var det der, men hadde vi ikke blitt en gjeng (3-7 stk) som
holdt oss litt for oss selv, så vet jeg ikke hvor lenge jeg hadde
orket å være der. For meg var det godt å komme tilbake til ordinære
omgivelser.

Mitt kosthold er i dag omtrent som før Tonsåsen. Svinekjøtt er jeg
særdeles forsiktig, selv om jeg nå ikke reagerer direkte på det.
Vanlig melk drikker jeg neste ikke mer (var stordrikker før), kun
kefir og den slags inne i mellom.

For meg var Tonsåsen starten på utforskning av andre
behandlingsformer enn de helt tradisjonelle. Hadde jeg møtt Dagny Hove
(?), faglig leder av stedet sammen med sin bror(administrasjon),
hadde hun nok merket at jeg har vandret et godt stykke på den
alternative veien og ikke er så jordnær på det feltet som jeg var for
7 år siden.



TOM