Randiansk Forum har gleden av å invitere til møte om:

Ayn Rand og frihetens idehistorie

28. september 1999 kl. 19:00-21:00
i seminarrom U31 i underetasjen i Helga Engs hus,
universitetet i Oslo, Blindern.

Panel med Gunnar Schrøder Kristiansen, Harald Fagerhus og Bent
Johan Mosfjell. Panelet ledes av Thomas Gramstad.

På dette møtet vil vi forsøke å plassere Ayn Rand i
idehistorien ved å sammenligne hennes filosofi med andre
retninger som regnes for å være eller selv hevder å
være forkjempere for frihet, spesielt anarkistiske,
liberalistiske og kommunistiske ideer og utopier.


Gunnar Schrøder Kristiansen (f. 1970). Cand. philol. og
idehistoriker fra UiO 1997. Jobber som lektor ved
Forsøksgymnaset i Oslo og som frilansskribent i Morgenbladet.

Vil forsøke å plassere Ayn Rand og hennes tenkning i en
(ide)historisk sammenheng, i forhold til andre tenkere og
tenkningstradisjoner i vestlig kultur.

Påstander og spørsmål som han vil diskutere:

1.
Idehistorikerens hovedrolle er ikke å misjonere og drive
politikk, men å plassere tenkning og tenkere i en ramme/ et
perspektiv. I min innledning vil jeg vel (mest naturlig) si noe
generelt om hvordan jeg oppfatter Ayn Rand og hennes tenkning i et
idehistorisk perspektiv. Det er jo i og for seg ikke så
interessant om jeg er enig med henne eller ikke! Slike
spørsmål blir jo opp til hver enkelt og deres dømmekraft.

2.
"Ayn Rands ekstreme individualisme sett i lys av den anarkistiske
og utopiske tradisjon." Min egen favoritt er Henry David Thoreau
på midten av 1800-tallet. Jeg ser mange paralleller fra ham til
Rands ledende romanskikkelser.

3.
"Problemene ved Ayn Rands sterke betoning av en personlig
fornuft. Alle kan påberope seg fornuften, men hvem har rett?
Jfr. Rousseaus begrep om allmennviljen eller Lenins selvpålagte
rett til å definere hva som er best for alle/folket. Dette er
høyst problematisk, og leder rett inn i en totalitær
ideologi -- fascisme/kommunisme. Spørsmålet er: Hvem skal
få lov til/hvem har rett til å definere fornuften for alle
oss andre??? Dessuten: Fornuften problematiseres i senmoderne
filosofi. Er det sikkert at fornuften må lede til noe godt?
(jfr. Adorno/Horkheimer om Holocaust)."

4.
"Ayn Rands påstand om at det er ånden/tanken/filofofien som
driver verden/historien framover, dvs. de store menn med store
tanker. Dette i lys av Hegels syn på en verdensånd som
manifesterer seg gjennom historien. Dette er den motsatte tanken
av den hos Marx, som mener det er endringer i basis -- i
brytingene mellom produksjonskrefter og produksjonsforhold
(klassekamp) -- som driver historien framover. Uten å være
marxist i politisk forstand mener jeg også Marx' modell har mye
for seg -- det at det er samdfunnet som avføder tenkningen, og
ikke motsatt. Marx mener samfunnsforholdene kommer ført, og at
tanken er avledet av dette. Det er en slik tanke historiefaget,
og for såvidt også dagens idehistorie, bygger på. Det er
lenge siden idehistorikere mente at det finne en "verdensånd".
Jeg mener Rand vektlegger denne muligheten for sterkt. Jeg tror
det riktige er en kombinasjon. Et argument for en verdensånd er
f.eks. at samme tanke har oppstått flere steder i verden på
samme tidspunkt uavhengig av hverandre. Men idehistorikerens
metode er først og fremst: Enhver historisk epoke, sin
tenkning. Tenkningen er en del av helheten. Man kan ikke forstå
en tenker uten å kjenne til det samfunnet han levde i! De
fleste nye ideer har forløpere eller inspirasjonskilder, enten
vi liker å innrømme det eller ikke. Troen på at geniet
oppfinner noe i et intellektuelt vakum er svært tvilsom!"

5.
"Ayn Rands inspirasjon fra Nietzsches teori om overmennesket, slik
vi også finner den hos Ibsen og Dostojevskij. The prime-movers,
som driver verden og historien videre. I Ibsens "En folkefiende"
har Dr. Stockmann utvilsomt rett (Slik Semmlweiss har det hos
Bjørneboe og lensmannen har det i Peter Benchleys "Jaws"). Men hva
om the prime-mover viste seg å være en demagog som senere innførte
diktatur. Hvem skal avgjøre hva som et rett og galt. Vil vi
kjenne den rettskaffne prime-mover når vi møter ham eller henne?"

6.
"Hva om alle tok konsekvensen av Ayn Rands bud, og gjorde som de
store individualistene i bøkene hennes. Hva slags samfunn ville
vi da fått?"


Harald Fagerhus: Hva er anarkisme? Anarkismens plass på det
økonomisk-politiske kartet. Hvordan avviker anarkismen fra Ayn
Rands filosofi, Objektivismen? Hvilke etiske og politiske
prinsipper er felles for Rand og anarkismen, hvilke er ikke
felles, og hvilke forstås forskjellig?

1.
Ayn Rand mener at regjeringens oppgave er politi, forsvar og
rettsvesen til fordel for alle. Anarkister mener at en regjering
ivaretar en spesiell gruppes/klasses interesser nettoppp gjennom
disse institusjonene. Anarkister er ikke nødvendigvis i mot
politi, forsvar og rettsvesen, men i et anarkistisk samfunn er de
styrt av folket, og for folket, gjennom horisontal organisering.

2.
Rand tar feil når hun hevder at det i et anarkistisk samfunn
ikke finnes et organisert forsvar. Såkalte "konkurrende
regjeringer" er ikke en del av anarkistisk teori, siden anarkister
er mot regjeringer. Rand forveksler "autonom kapitalisme" med
"anarki" som er "autonom sosialisme".

3.
Objektivisters kritikk av anarkisters syn på eiendom er feil
fordi Objektivistenes argumenter forutsetter at anarkister er mot
besittelse, men det er feil. Anarkister er mot eiendom men for
besittelse. Objektivister begår en feil når de overser
eller ignorerer dette skillet.

Harald Fagerhus ble født i 1957 og vokste opp i en drabantby i
Oslo, i en tradisjonell norsk sosialdemokratisk familie. Han er en
halvstudert intellektuell, en gammel yrkes-demonstrant og
organisasjonsaktivist. I dag foretrekker han å jobbe i
kulissene, og overlater selve barrikadestormingen til de unge. Han
har/har hatt sentrale tillitsverv i Anarkistenes Organisasjon i
Norden (ANORG), Det norske Hedningsamfunn (DnH), SOS Rasisme, og
Arbeidssøkerforbundet (AFO). Han jobber for tiden som
sekretær ved et sosialkontor i Oslo.


Bent Johan Mosfjell (f. 1971) er hovedfagsstudent i statsvitenskap.
Han fordyper seg i politisk teori og kommer til å skrive oppgave
om ulike retninger innen libertarianismen. Han har tidligere
omfattende realfagstudier bak seg samt grunnfag i idehistorie. Han
er nestleder i FRIdemokratene og ordfører i Representantskapet i
Det Norske Studentersamfund.

Han ønsker å belyse to sider knyttet til Ayn Rands tenkning:

1.
Ayn Rands betydning for fremveksten av libertarianismen. Er Ayn
Rand libertarianer? Hvilken rolle spilte hun? Hvem bygget hun på?
Hvem påvirket hun? Hvorfor ble hun hatefull og forhatt? Hva er
Ayn Rands storhet?

2.
Hvorfor Ayn Rand og andre liberalister bør være anarkister. Hva
skiller anarki fra en stat? Individualistisk anarkisme kontra
venstreanarkisme. Hvorfor er eiendomsrett nødvendig? Hvorfor er
staten den største trusselen mot individets frihet?

---

Vi ser frem til en levende og engasjert debatt.

Les mer om Randiansk Forum på våre web-sider:
http://home.sol.no/~frihet/aynrand/

Thomas Gramstad
thomasg@...

"An individualist is a man who says: "I will not run anyone's life
-- nor let anyone run mine. I will not rule or be ruled. I will
not be a master nor a slave. I will not sacrifice myself to
anyone -- nor sacrifice anyone to myself."
-- Ayn Rand, _A Textbook of Americanism_


_______________________________________________
math-os-info mailing list - math-os-info@...
http://lister.uio.no/mailman/listinfo/math-os-info